onsdag 9. februar 2011

Det hjertet husker av Bjørn Sortland og Hilde Kramer

Ikke en barnebok.

Det hjertet husker er ingen lettvekter. Teksten drar oss inn i livet til en liten jente som er med vaskehjelpmoren sin på jobb i Frida Kahlos hjem. Litt etter litt avsløres det at jenta er i sorg fordi søsteren hennes holder på å dø, parallellt med at vi får vite mer og mer om Kahlos liv og sorger. Kahlo fungerer på denne måten som den lille jentas guide i sorgprosesen og forholdet deres får et terapeutisk innhold for begge parter. Illustrasjonene er basert på 17 av Kahlos malerier, og er tydelig kollasjpreget. Fargene i boka er svært sterke og understreker intensiteten i jentas sorg og Kahlos smertefulle liveerfaring. Døden, symbolisert av hodeskaller og skjelletter, er en gjennomgangsfigur på mange av bildene. Fargene har også en viktig narrativ funksjon, bakgrunnsfargene skifter fra mørkeblå til intens gul idet jentas sorgprosess går over i en slags forløsningsfase.

Anmelder Mette Moe skriver på www.barnebokkritikk.no: "Det hjertet husker er en bildebok som er så lekker at den bør presses og inntas som smoothie." Fra mitt ståsted synes Moes sammenlikning feilslått. Sortland og Krmers bok gir inntrykk av godt håndverk, men den gir ingen opplevelse av sødme eller friskhet, tvert imot gir den en intens opplevelse av en liten jentes kamp mot frykten og sorgen som følger søsterens og hennes beste venns, død.

Boken styrke ligger i skildringen av møtet mellom barnets og den voksnes sorg. Den er interessant fordi den utnytter det intertekstuelle potensialet i Kahlos kunst og liv på en elegant måte. Sortland og Kramer har derimot ikke laget en bok som egner seg særlig godt for barn, til det er tonen for dyster og innholdet for komplekst. Boka synes bedre egnet for voksne. Så kan man jo spørre seg med hvilken tyngde en voksen kan uttale seg om dette, det ville være veldig interessant å vite hvordan Det hjertet husker blir mottatt blant barn.

Linnea

5 kommentarer:

  1. Hei!
    Du oppfatter dette altså som ei bok som primært handler om den lille jentas sorgprosess, Kahlos kunst er bare et virkemiddel som brukes for å formidle denne historien?

    Det er interessant å diskutere om boka egner seg for barn - eller om det kanskje egentlig er ei voksenbok i "barneklær". Men tenker du at fordi bokas innhold er litt dystert egner den seg ikke for barn? Jeg tenker at barnebøker godt kan handle om triste ting, det handler mer om hvordan tingene blir presentert... Hva tenker dere andre om det?

    kirsten

    SvarSlett
  2. Fra barnebokkonferansen i Stavanger (feb. 2011) uttaler professor i litteratur ved universitetet i Cambridge Maria Nikolajava at: hun har vanskelig for å komme på et tema som ikke kan tas opp i en barnebok, men mener det må stilles krav til måten det fortelles på'. Som voksen kan jeg skjønne hva Linnea mener når Frida Kahlos kunst brukes som virkemiddel for å formidle denne historien. Samtidig er det mitt inntrykk at mange barn opplever surrealistike bilder på enn annen måte enn voksne kan gjøre. Videre uttaler Nikolajeva at:'forfatterne presser sin voksen forståelse av verden på barn. De voksne setter premissene'.

    tw

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  5. Jeg tror det går begge veier i forhold til Kahlos kunst og jentas sorgprosess. Kahlos kunst er et virkemiddel for å formidle jentas sorg, men fortellingen om jentas sorg er også et virkemiddel for å formidle Kahlos kunst. Det er det elegante ved boken, den narrative teksten i boka og teksten i Kahlos bilder passer svært godt sammen.

    For meg er det sluttproduktet som gjør dette til en voksenbok i "barneklær" mer enn en barnebok. Jeg opplevde det som en "voksen" fortelling om sorg, akkopagnert av litt utilgjengelig voksen kunst. Men, bokas protagonist og det ser jeg som kanskje det beste argumentet for å kategorisere det som en barnebok. Er forøvrig helt enig i at barnebøker godt kan handle om triste ting, jeg tror til og med det er viktig at noen av dem gjør det. Min konklusjon: jeg ser ikke bortfra at Sortlands bok kan passe for noen barn. Men jeg vil påstå at det er smal litteratur, mye lenger vekk fra Disneyland er det ikke mulig å komme. Kanskje dette ville være en flott bok å bruke i kunst og håndverk undervisningen på ungdomstrinnet?

    Hadde vært kjempkult om noen av dere andre leste boka, jeg lurer på hva dere synes! Jeg skal ta den med neste gang vi har undervisning.

    Linnea

    SvarSlett