"Odd er et egg" av Lisa Aisato

Tittel: Odd er et egg
Tekst og illustrasjon: Lisa Aisato
Gyldendal AS 2010
ISBN: 978 82 05 399 204

"Odd er et egg" handler om Odd som snart er syv år, og i snart syv år har hodet hans vært et egg. Han har kropp som en helt vanlig gutt, men hodet er et egg.

Odd er veldig redd for hodet sitt og hver morgen ligger han og tenker på alt som kan gå galt i løpet av dagen. Hva om hodet blir klemt mellom dørene på bussen, eller taklampa i klasserommet faller ned og knuser hodet hans. Siden Odd ikke tar noen sjanser pakker han inn hodet med håndklær og tevarmer, moren hans passer på at han pakker seg god inn før han reiser på skolen.

På skolen er Odd mye alene. Det er ikke noe vits i å spørre om han vil være med å leke, for han sier nei og sitter alene i gangen i hele friminuttet. Da slipper han i alle fall å få en ball i hodet.

Siden moren liker å hvile etter at hun kommer hjem fra jobb tar Odd seg en tur i skogen. Han triller sykkelen, for det kan være farlig å sykle på den. Han har selvfølgelig med seg en paraply, for kongler kan jo falle ned i hodet hans. I skogen møter han ei jente i en bie-drakt, som heter Gunn. Gunn elsker å klatre og hoppe ned, for hun har jo vinger. Hun er Odds rake motsetning, tøff og uredd. Selv om Odd ikke tør å hoppe og klatre vil hun leke med ham allikevel og Odd kan ikke huske sist han hadde en så spennende dag.

Han gleder seg til å møte Gunn dagen etter, men hun kommer ikke. Odd leter etter henne, men hun er borte. Odd hører på radioen at "lukten av honning har i alle år tiltrukket seg bier" så han knuser sparegrisen sin og kjøper honning som han har med seg over alt. Men Gunn er forsvunnet.

Plutselig en dag finner han Gunn på et hustak. Hun har hatt husarrest. Hjertet til Odd banker fort og han blir varm i hodet. Gunn ser på Odd med de store, brune øynene og det kiler i magen. Forsiktig tar han av seg tevarmeren og knyter opp håndklærne. Med ett husker han gaven, og i det han skal rekke Gunn krukken med honning faller han og krukken knuser hodet hans.

Men hodet er like helt, han lever! Gunn kjenner på hodet til Odd, det er mykt. "Jeg tror hodet ditt er kokt", sier Gunn. "Ja", hvisker Odd. "Jeg tror kanskje jeg har kokt over av forelskelse".

Odd er et hardkokt egg. For første gang setter han seg på sykkelen og tråkker mot skogen. Der møter han Gunn. Gunn har med et par vinger til ham. Odd trær på seg vingene, løper innover skogen og roper så høyt han kan: "LA KONGLENE FALLE, HER KOMMER JEG!"

Dette er en bok om å være engstelig og la angsten slippe. Man kan jo lure på om Odd virkelig er et egg. Alle de andre i boken er helt vanlige mennesker, selv Gunn har jo bare på seg en drakt. Moren er illustrert som en høne og slik man ser og hører henne er hun er skikkelig hønemor. Kanskje hun er overbeskyttende ovenfor Odd og det er derfor han er en engstelig gutt som er redd for alt, som har et hode av egg. Det er vondt å være redd for å gå i stykker. Men kjærlighet og forelskelse gjør at han finner seg selv. Gunn er ikke som alle andre, hun gir ham en sjanse. Det er viktig å finne noen som kan lære en å bli sterk og aldri gi opp. Odd føler seg ikke ”odd” (merkelig på engelsk) lenger.

Elisabeth T:)