Malins mamma gifter seg med Lisa

I serien "Kjell Ola leser barnebøker han aldri ville lest som liten", har vi i dag kommet til boken "Malins mamma gifter seg med Lisa" Endringene i partnerskapsloven har nå altså nådd barnebøkene, og det er nok på tide å innrømme at tidene sannelig forandrer seg. Boken er skrevet av svenske Annette Lundborg og illustrert av Mimmi Tollerup-Grkovic. Førsteutgaven kom, i Sverige ut i 1999, mens den norske utgaven kom ut i 2003. Som tittelen foreslår så handler boken om at Malins mamma, Siv, gifter seg med Lisa. I tillegg tar den opp kunstig befruktning, og nevner også pappas nye kjæreste Nikolas.

Omtrent halvparten av den 23 sider lange boken går med til bryllupet og den etterfølgende festen og bryllupsnatten. Nå, før noen tenker "aha, bryllupsnatt", så må jeg skuffe dere. I stedet vekker Malin Lisa, og Lisa avslører at hun er gravid. Først etter sceneskifte til sommeren får vi vite at det dreier seg om et kunstig befruktet egg. Resten av boken dreier seg kort oppsummert om hvordan Lisa ble ble gravid, husvask, bading og et besøk fra Malins pappa og Nikolas. Den slutter med at Malin får en åpenbarelse om at hun skal bli storesøster.

Boken er skrevet ganske rett frem, uten de store språklige krumspring. Dette er forsåvidt greitt, siden bildene og teksten er symmetrisk. Men det savnes likevel litt “liv” i teksten. Den blir fort veldig kjedelig og lite poetisk. Om man skal unnskylde dette så er det fordi boken som helhet er svært pedagogisk. Om en bruker boken i skolen, eller leser for egne barn så vil den stimulere til spørsmål fra barnet. Ett annet plusspoeng er at boken tar opp seksualitet og graviditet på en ganske god måte. Naturligvis går den ikke i detalj, men kan brukes som et supplement til barnets spørsmål om temaet. En kan bruke hele boken som et utgangspunkt for disse samtalene, også om en eventuelt kommer borti spørsmål om homofili.

Her kunne forfatteren nok utbrodert en masse, og bragt en hel del nye problemstilligner på banen. Det tegnes et glansbilde av familiesituasjonen, med de to homofile forholdene på hver sin kant. Malin står i midten som observatør, men stiller ingen spørsmål ved dette. Dette er uten tvil politisk korrekt, og et godt utgangspunkt for at barnet oppnår forståelse og aksept. Men det krever også at foreldre og lærere er villige til å svare på spørsmål som barnet måtte ha.

Som et siste punkt i forhold til språket i boken, så må slutten kommenteres også. Denne kommer svært brått på, og for en voksen leser virker den noe fremskyndet og brå. Vi får ikke vite hva som skjer med den nye babyen, eller livet videre etter at den kommer. Forfatteren kunne godt forlenget boken en del, og lekt videre med familielivet. Men, på den annen side gir det leserene en mulighet til selv å komme opp med en kontinuasjon av handlingen.

Illustrasjonene i boken er gode, med et klart humoristisk tilsnitt. Som nevnt er tekst og tegninger symmetrisk, og en får generelt ingen ny informasjon av viktig art fra å se på bildene. Likevel er illustrasjonene i mange tilfeller detaljrike, og en finner små ting å legge merke til på de fleste tegningene. Særlig må en nevne kosegrisen til Malin, Sally, som ser ut til å snike seg med på nesten hvert eneste bilde. Ofte er Sally en refleksjon av hva som skjer i den større fortellingen, selv om hun ikke spiller en viktig rolle som sådan.

Så, er den norske kjernefamilien klar for denne typen barnebøker? Den norske utgaven har faktisk rukket å bli sju år gammel allerede, og vi har i mellomtiden også fått på plass et nytt og mer åpent lovverk rundt homofile partnerskap og ekteskap. En større åpenhet rundt et emne vil også føre til at barn tidligere kommer i kontakt med det. "Malins mamma gifter seg med Lisa" er nok ikke et perfekt eksempel på en politisk rett, og pedagogisk god barnebok. Men en bok av denne typen kan definitivt bidra til større aksept for at vi mennesker alle har rett til å leve på den måten vi føler er rett for oss selv.

Kjell Ola Sagabråten

Gruffalo av Julia Donaldson

Gruffalo handler om en liten mus som går tur i skogen. På veien møter musa flere farlige rovdyr(rev, ugle og en slange). Hver og en av dyra kan tenke seg å spise musa og inviterer henne med hjem på mat, men musa er listig og forteller at hun har avtale om spise middag med en Gruffalo og favorittmaten hans er tilfeldigvis det dyret musa til en hver tid vil unslippe. Redde forsvinner de hjem til huset sitt og musa sier hver gang:
"Dumme rev/ugle/slange som ikke forso
at det ikke finnes no'n gruffalo."
Ved å dikte opp en hemmelig venn, redder han seg unna stadig nye farer. Men hva så når skogen faktisk rommer en lys, levende gruffalo? Som har små mus som livrett?
Musa kommer seg ut av knipen ved å fortelle gruffalo at hun er det skumleste dyret i skogen. Gruffalo følger etter musa gjennom skogen og de møter igjen de samme dyrene. Dyrene blir redde når de ser de to komme gående og forsvinner raskt inn i huset sitt. Gruffalo blir mer og mer imponert. Til slutt truer musa med å ete gruffalo som flykter og det slutter med at musa kan kose seg med en nøtt helt alene uten noe som truer.

Gruffalo er morsom, passe skummel, overraskende og fantasifull bildebok. Den er oversatt av Arne Ruste. Han får historien til å klinge lett og fint. Teksten er skrevet på rim og er full av artige uttrykk og gode rim, og bildene passer godt til teksten. Axel Scheffler som har illustrert boka har brukt effekter som små detalj-utsnitt for å vise f.eks. hvor stygg tunga er, halvider, helsider og dobbeltsider. Som f.eks. når faren virkelig er der og musen møter en ekte gruffalo, da gir dobbeltside-illustrasjonen en skrekkinngytende følelse. Bildene er enkle, inviterende og kraftfulle.
Gjentagelser i handling og ordbruk skaper en rytme i teksten. I den første lese- og skriveopplæringen jobbes det med rim. Jeg mener derfor at denne boken passer godt for barn i barnehage og de første årene i grunnskolen,men da som høytlesning.
Gruffalo er fremstilt som fryktelig fæl, men samtidig dom og lettlurt.
Bare man er smart og listig så trenger man ikke være så stor og skummel for å oppnå det man vil. Musa klarte å lure gruffalo til å tro at hun var det farligste dyret i hele skogen.

Lena Ø

Snill av Gro Dahle og Svien Nyhus

Snill handler om en liten jente som heter Lussi. Vi får høre hvor snill og flink hun er. Lussi gjør alltid som hun blir bedt om, og på skolen gjør hun alt riktig. Men en dag mens Lussi er på skolen forsvinner hun, ingen kan lenger se eller høre henne og alle glemmer at hun var der. Til slutt gled Lussi inn i veggen og ble borte. Alle begynner og lete etter Lussi, men hun klarer ikke si eller gjøre noe inne i veggen. Moren gråter, faren blir streng, læreren rister på hodet og rektor og ordføreren må komme. Ingen finner Lussi og tilslutt må brannmennene komme og lete etter henne, men heller ikke de klarer og finne henne. Lussi sitter fortsatt fast i veggen og prøver og rope, men klarer det ikke.

Etter en stund finner Lussi stemmen og kraften sin og skriker og hyler og slår seg ut av veggen. Lussi roper så taket rister at “NÅ ER DET NOK”. Mer enn nok. Men det skjønner vel alle. Lussi er ikke lenger liten og snill, Lussi kan nå velte stoler og rope og skrike så man hører henne helt til Finland. Plutselig høres et lite pip og det kommer flere ut av veggen, Lussi rekker hånden frem og sier det er trygt og komme. Lussi har sprengt vei i veggen for alle de andre som også var stengt inne i den. Lussi tenker på om det finnes flere slike vegger, men nå er hun sulten og vil hjem. “De får greie seg sjøl, tenker Lussi”.

Snill er en bildebok for barn, illustrert av Svein Nyhus. Bildene i boken forteller oss en annen historie enn det teksten gjør, her er et eksempel:




I teksten står det om Lussi og hvor snill og flink hun er, og “se som hun smiler”, mens vi ser på bildet at Lussi ikke smiler og ikke virker særlig glad. På de neste bildene i boken er Lussi tegnet veldig liten, mens tingene og menneskene rundt henne blir større, som om hun sakte forsvinner ut av bildene. Men når Lussi begynner og rope blir hun stor og fyller en hel side, og på siden hvor hun roper at “NÅ ER DET NOK!” er hun stor, mørk og kjempe sint, på dette bildet er det de andre som blir små. Lussi får tilbake sin normale størrelse når hun får roet seg og de andre slipper ut av veggen. Men på den siste siden, er Lussi større igjen og her har hun ikke lenger striglet hår, nå står de små museflettene hennes til alle kanter og hun piller seg i nesen. Lussi har gjort et opprør og er ikke lenger bare “snill og søt”.

Boken har korte enkle setninger og fortelleren i boken henvender seg til leseren “Se på Lussi!”, “Se som hun smiler!”. Men når man som voksen leser dette skjønner man at det ligger en ironisk undertone her. Jeg tror tema i denne boken er at snill jenter også vil bli sett. Det er viktig og ikke glemme de stille flinke barna, dette er noe jeg selv har erfart i praksis. De sitter som oftest og jobber bra med noe, mens andre er mer urolige og krever mer oppmerksomhet. Men også de som sitter stille og er snille, trenger oppmerksomhet.

Boken er satt sammen av korte setninger. Teksten forteller en historie mens bildene viser noe annet. Etter som jeg har lest i boken, liker jeg den bedre og bedre, dette er en god historie med et viktig budskap. Boken passer godt for de på barne trinnet, men siden den handler om en liten jente med rosa kjole og har en veldig rosa “jentete” forside, kan det være litt vanskelig og få gutter til å lese den.

Hanna T