Kenneth og dokkene av Pija Lindenbaum

Kenneth og dokkene forteller historien om barnehagegutten Kenneth som er flink til å spille fotball, men som også ønsker å gjøre andre ting. Samtidig som både faren og de andre guttene forventer at han skal sparke fotball, trekkes Kenneth mot jentene og dokkene de leker med. Jentene selges ikke umiddelbart av ham, men med litt tålmodighet kan vel alle overbevises?

Denne bildeboken tar opp flere viktige temaer. Hovedfokuset ligger på kjønnsroller, men valgfrihet tas også opp her. Det er forventet at Kenneth skal gjøre som de andre guttene i barnehagen – nemlig spille fotball. Kenneth vil imidlertid gjøre andre ting også, og en dag tar han med en Barbie-dokke og begynner å leke med jentene. Jentene faller ikke umiddelbart for Kenneths friere, men etter mye om og men aksepterer de ham. Senere oppdager de andre guttene at Kenneth har lekt med dokker i stedet for å spille fotball. Kenneth frykter guttens reaksjon, men ser heldigvis at også de kan tenke seg å kle seg ut, og å leke med dokker.

Boken bruker farger veldig bevisst og bruker som regel lyse farger for å tydeliggjøre når Kenneth er glad, og mørkere farger når ting ikke er like greie. Før jentene aksepterer han blir han også skildret ensom, mens jentene sitter sammen på et rødt teppe. Denne fargen symboliserer mange ting, og i fotballens ånd er det nærliggende å trekke paralleller til det røde kortet som betyr at man er utvist. Kenneths far illustreres også på en velkjent måte for denne typen bøker. Størrelsesforholdet dem imellom varierer, og jo mer faren maser om at Kenneth må spille fotball, jo større er deres fysiske forskjell.

Bokens orginaltittel er Kenta og Barbisarna, og oversettelsen avslører en skarp referanse for den fotballfrelste delen av det voksne publikumet. Tittelen Kenneth og dokkene refererer til den norske fotballspilleren Kenneth Dokken!

Denne boken vil nok bli oppfattet ulikt av forskjellige barn, der enkelte kan oppfatte den som morsom, mens andre nok vil få innsikt i et viktig tema. Uansett er det undertegnedes mening at den viser at intet tema er for tungt for barn, det kommer kun an på hvordan det formidles.

- Are