fredag 4. februar 2011


JESUSFUCKINGHOREPORNO


Tittel:Bittet
Forfatter: Hilde Hagerup

Forlag: Aschehoug
Sideantall: 172
ISBN: 9788203248764


«Jonas Nilsen lot seg falle bakover, ned mot ranselen, ned mot gulvet, han dreit i om han slo ryggen, hodet, det spilte ingen rolle om det gjorde vondt, om han brakk nakken. Han kom ikke til å kjenne noe likevel. Han kom ikke til å kjenne noe, for han var nummen i beina allerede, og i armene, han var uten følelse i huden, han var klassens pervo, han var gutten som pynta for å gjøre det pent for moren, for å gjøre det pent for seg selv, for å gjøre det levelig. Men det ble aldri pent. For alt var stygt.»


Hilde Hagerup debuterte i 1998 med ungdomsromanen Bølgebiter, og ble tildelt Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur. Hagerup har i all hovedsak skrevet romaner for ungdom. Et gjennomgående tema i hennes bøker er ungdom som på en eller annen måte sliter med å tilpasse seg samfunnet. Rotløs ungdom, med sviktende omsorgspersoner rundt seg.

Bittet ble utgitt i 2007. For denne mottok Hagerup Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur. Bokens hovedperson er Jonas Nilsen. Jonas Nilsens mor sitter i fengsel, og har gjort det de siste seks årene, etter at hun drepte en mann med bil i alkoholrus. Handlingen i boka utspiller seg i tiden rett før Jonas Nilsens mor skal komme hjem. Jonas bor sammen med en delvis alkoholisert far, går i en klasse der læreren ikke forstår ham, og har alt annet enn kontroll over livet sitt. Han er klassens klovn og pervo, og dekker over den skitne virkeligheten ved å gå i dress og å bygge opp et nettverk av løgner rundt seg. Spenningen bygger seg opp når det nærmer seg morens hjemkomst, og det hele eksploderer til slutt.

Temaet i boka er usikkerheten en opplever som ung, det å vokse opp å finne faste holdepunkter i livet sitt. Angst, depresjon og sosial usikkerhet, som følge av omsorgspersoner som bryter en ned i steden for å bygge en opp. Det er en mørk og dyster stemning som gjennomsyrer boka, og slutten gir heller ikke mye håp for fremtiden, kun et lite lite fravær av totalmørke.

Jeg synes boka har et godt driv. Komposisjonen bidrar til å bygge opp en sterk spenning mot noe som kommer, men som er vanskelig å si akkurat hvordan vil bli. Vi får gradvis mer og mer innblikk i historien bak Jonas, samtidig som hunden i magen hans blir stadig vanskeligere å kontrollere. Jonas Nilsen er langt fra en endimensjonal figur. Man kan kanskje et øyeblikk tro at man har taket på ham, men så overrasker han med uventede tanker eller handlinger. Det øvrige persongalleriet er i større grad karikaturer, noe som fungerer godt siden handlingen utspiller seg rundt Jonas og hans tolkninger og tanker om det som skjer. I Jonas dystre tilværelse er det godt for leseren at Hagerup gir oss endel humoristiske elementer. Uten disse ville det vært kullsvart.

Mikkjel



1 kommentar:

  1. Hei!
    Når jeg leser vurderinga di av boka, ser det ut som om komposisjonen er det som gjør boka lesverdig. Du skriver om godt driv, og det er tydelig at handlinga bygger seg opp mot et høydepunkt. Bruker forfatteren også andre virkemidler for å "fange" leseren? F eks språklige virkemidler?

    kirsten

    SvarSlett