NOR 175 - Litteraturblogg: Bitching

NOR 175 - Litteraturblogg: Bitching
www.vg.no/nyheter

Det hjertet husker av Bjørn Sortland og Hilde Kramer

Ikke en barnebok.

Det hjertet husker er ingen lettvekter. Teksten drar oss inn i livet til en liten jente som er med vaskehjelpmoren sin på jobb i Frida Kahlos hjem. Litt etter litt avsløres det at jenta er i sorg fordi søsteren hennes holder på å dø, parallellt med at vi får vite mer og mer om Kahlos liv og sorger. Kahlo fungerer på denne måten som den lille jentas guide i sorgprosesen og forholdet deres får et terapeutisk innhold for begge parter. Illustrasjonene er basert på 17 av Kahlos malerier, og er tydelig kollasjpreget. Fargene i boka er svært sterke og understreker intensiteten i jentas sorg og Kahlos smertefulle liveerfaring. Døden, symbolisert av hodeskaller og skjelletter, er en gjennomgangsfigur på mange av bildene. Fargene har også en viktig narrativ funksjon, bakgrunnsfargene skifter fra mørkeblå til intens gul idet jentas sorgprosess går over i en slags forløsningsfase.

Anmelder Mette Moe skriver på www.barnebokkritikk.no: "Det hjertet husker er en bildebok som er så lekker at den bør presses og inntas som smoothie." Fra mitt ståsted synes Moes sammenlikning feilslått. Sortland og Krmers bok gir inntrykk av godt håndverk, men den gir ingen opplevelse av sødme eller friskhet, tvert imot gir den en intens opplevelse av en liten jentes kamp mot frykten og sorgen som følger søsterens og hennes beste venns, død.

Boken styrke ligger i skildringen av møtet mellom barnets og den voksnes sorg. Den er interessant fordi den utnytter det intertekstuelle potensialet i Kahlos kunst og liv på en elegant måte. Sortland og Kramer har derimot ikke laget en bok som egner seg særlig godt for barn, til det er tonen for dyster og innholdet for komplekst. Boka synes bedre egnet for voksne. Så kan man jo spørre seg med hvilken tyngde en voksen kan uttale seg om dette, det ville være veldig interessant å vite hvordan Det hjertet husker blir mottatt blant barn.

Linnea

JESUSFUCKINGHOREPORNO

Tittel:Bittet
Forfatter: Hilde Hagerup
Forlag: Aschehoug
Sideantall: 172
ISBN: 9788203248764

«Jonas Nilsen lot seg falle bakover, ned mot ranselen, ned mot gulvet, han dreit i om han slo ryggen, hodet, det spilte ingen rolle om det gjorde vondt, om han brakk nakken. Han kom ikke til å kjenne noe likevel. Han kom ikke til å kjenne noe, for han var nummen i beina allerede, og i armene, han var uten følelse i huden, han var klassens pervo, han var gutten som pynta for å gjøre det pent for moren, for å gjøre det pent for seg selv, for å gjøre det levelig. Men det ble aldri pent. For alt var stygt.»

Hilde Hagerup debuterte i 1998 med ungdomsromanen Bølgebiter, og ble tildelt Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur. Hagerup har i all hovedsak skrevet romaner for ungdom. Et gjennomgående tema i hennes bøker er ungdom som på en eller annen måte sliter med å tilpasse seg samfunnet. Rotløs ungdom, med sviktende omsorgspersoner rundt seg.

Bittet ble utgitt i 2007. For denne mottok Hagerup Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur. Bokens hovedperson er Jonas Nilsen. Jonas Nilsens mor sitter i fengsel, og har gjort det de siste seks årene, etter at hun drepte en mann med bil i alkoholrus. Handlingen i boka utspiller seg i tiden rett før Jonas Nilsens mor skal komme hjem. Jonas bor sammen med en delvis alkoholisert far, går i en klasse der læreren ikke forstår ham, og har alt annet enn kontroll over livet sitt. Han er klassens klovn og pervo, og dekker over den skitne virkeligheten ved å gå i dress og å bygge opp et nettverk av løgner rundt seg. Spenningen bygger seg opp når det nærmer seg morens hjemkomst, og det hele eksploderer til slutt.

Temaet i boka er usikkerheten en opplever som ung, det å vokse opp å finne faste holdepunkter i livet sitt. Angst, depresjon og sosial usikkerhet, som følge av omsorgspersoner som bryter en ned i steden for å bygge en opp. Det er en mørk og dyster stemning som gjennomsyrer boka, og slutten gir heller ikke mye håp for fremtiden, kun et lite lite fravær av totalmørke.

Jeg synes boka har et godt driv. Komposisjonen bidrar til å bygge opp en sterk spenning mot noe som kommer, men som er vanskelig å si akkurat hvordan vil bli. Vi får gradvis mer og mer innblikk i historien bak Jonas, samtidig som hunden i magen hans blir stadig vanskeligere å kontrollere. Jonas Nilsen er langt fra en endimensjonal figur. Man kan kanskje et øyeblikk tro at man har taket på ham, men så overrasker han med uventede tanker eller handlinger. Det øvrige persongalleriet er i større grad karikaturer, noe som fungerer godt siden handlingen utspiller seg rundt Jonas og hans tolkninger og tanker om det som skjer. I Jonas dystre tilværelse er det godt for leseren at Hagerup gir oss endel humoristiske elementer. Uten disse ville det vært kullsvart.

Mikkjel

Lille-Zlatan, eller Elle som hun egentlig heter, er en guttejente som liker å spille fotball. Hun har fått kallenavnet Lille-Zlatan etter den svenske fotballspilleren Zlatan Ibrahimović.

Moren og faren hennes er på ferie i Mallorca og hun skal være hos mormor sammen med de tre onklene som ikke er navngitte. Den fjerde onkelen, Tommy, er bortreist. Plutselig ringer det på døren. Det er onkel Tommy! De finner på mange morsomme ting hver dag, helt til det dukker opp en ny person i Tommys liv – Steve. Ella blir misunnelig og eiersk fordi hun ikke lenger har Tommy alene, noe som fører til konflikter.

Boken tar for seg mennesker som er annerledes og fordommer rundt dette, men på en subtil måte. Det er leseren selv som ut i fra bildene kan tyde ting som ikke nevnes i teksten. Det nevnes ikke at Ella er en jente, og forsiden på boka viser et trassig barn ikledd fotballdrakt, som heller sukker på en persons sko.
Mitt førsteinntrykk var derfor at det handlet om en rampete gutt. Det er ikke før man ser på nattøyet til Ella at man innser at det er en jente. I tillegg må hun gå i damegarderoben når de er i svømmehallen. Forholdet mellom onkel Tommy og Steve kommenteres heller ikke i boken. Studerer man bildene nøye vil man finne stereotypiske trekk som hinter om at de er et homofilt par. Onkel Tommy har blant annet rosete skjorter, rosa solbriller, ringer i ørene og motefrisyre. I tillegg er han frisør og har en feminin innredning på kjøkkenet.

Tegningene er stilistiske og fargerike, men det gis også mye plass til hvite tomrom, slik at fokuset blir på personene og gjenstandene som har farger. Flere av tegningene har urealistiske vinkler, noe som gjør dem interessante og levende.

Språket er lettfattelig og setningene er korte, slik at boken med letthet kan leses av barn.

Boken passer for alle som kan lese og byr på en sjarmerende historie om en guttejente og et homofilt par. For barn er det bare en koselig historie med humor, men for voksne er den litt dypere på grunn av intertekstualiteten.

ANBEFALES! :)

- Stig Andre

Billedboka ”Sageren Halvdan Sag & Trylleri”

Illustratøren Lars M. Aurtande og forfatter Bjørn Arild Ersland har her gått sammen om ei billedbok som handler om magikeren Halvdan som tryller med sag og kiste.

Halvdan sniker seg rundt om nettene og sager folk i to mens de sover. Når folk våkner er halve kropper forbyttet med noe helt annet. Fru Fransen har fått en hårete fot og herr Olsen løper rundt i fru Fransens skjørt, ordføreren er halvt konge og halvt skurk, politimesteren har et sebrabein og rektor Hektor har fått ballerinabein som er satt bak fram slik at han går baklengs. Halvdan har også saget alle dyr og ting i to. Sauer får griserumper, kuer får grisetryner baketter og biler blir halvt båter.

Halvdan er bare tragisk og ingen liker ham. Allikevel kan ingenting stoppe ham før det kommer et sirkus med fremmede dyr til byen. Halvdan sniker seg til sirkuset for å sage alle dyrene i to og der møter han Helene som består av to jenter som er vokst sammen til en siamesisk tvilling. Halvdan blir betatt av Helenes vakkerhet og sager henne ut av sirkusburet og tar henne med hjem. Der legger han Helene i tryllekista og sager. Men fram kommer en puff med fire jentebein og opp i tryllekista sitter Helene med to hoder rygg mot rygg uten bein. Da sager Halvdan tryllekista i to og Helene får hjul på kista og de blir bestevenner. Uten tryllekista slutter Halvdan å sage og saga bruker han i stedet til å spille på for den nye venninna si som består av et helt eller et halvt eller to mennesker. Halvdan tenker at så mange har aldri likt ham før!

Personene i illustrasjonene er voksmodeller og alle gjenstander er fotografier av tredimensjonale modeller, noe som gir illustrasjonene en illusjonistisk virkning som om de er stillbilder i en animasjon. Resultatet blir både realistisk og surrealistisk på en gang, med mørke, dunkle farger som gir en litt uhyggelig og melankolsk stemning.

Allerede på første side kommer dette fram der Halvdan i det hvite fullmånelyset kommer inn fra venstre med sag og kjerre med en kiste på. Vi ser ikke ansiktet hans, bare skolebygningen som ligger spøkelsesaktig hvit i måneskinnet - alt er ellers svart. Scenen er rammet inn av et tornekratt hvor en sort katt stirrer ned på ham og bildet er i froskeperspektiv slik at skolebygningen reiser seg høyt i mørket. Siste bilde i boka står i kontrast og forteller at det ender godt med et roseinnfattet bilde på lykke.

Kontraster brukes mye i billedboka, slik som perlekjedet i parateksten som ender i en edderkopp eller Halvdans forvridde ansikt mot den vakre Helenes to ansikter; det vakre og det stygge eller skumle satt opp mot hverandre. Ikonoteksten er for det meste symmetrisk, men noen ganger også tolkende.

Tema er at freaks skal også leve og dessuten er vi alle litt rare - enten det synes utenpå eller er inni oss. Tema handler også om ensomhet og om at kjærligheten ikke diskriminerer noen selv om de er halve eller doble.

Boka er ment for barn mellom 3-9 år, men jeg mener at den passer bedre for de litt større barna. I undervisning kan den brukes som høytlesing hvor barna kan følge teksten og se på skumle detaljer og bilder trygt sammen med læreren. Det groteske og humoristiske i tekst og bilder gjør billedboka også interessant å lese for voksne som kan more seg over dobbeltheten i en ordfører som er halvt konge og halvt skurk, i en stripete politimester, og en rektor som beveger seg bakover inn i framtida.

I tillegg til denne billedboka har Aurtande og Ersland laget to andre billedbøker på samme måten; ”Tor og Traktoren” og ”Modellbyggeren”.

Åse Øyri

Bitching

Forfattere: Liv Skotheim og Anna Holm Vågsland
Forlag: Omnipax, Oslo 2008
Bokdesign: Torunn Berge
Omslagsillustrasjon: Nina Nordal Rønne

Omtale av boka.
Boken handler om jentemobbing, "den grusomme hviskeleken" er mye omtalt, der jenter hvisker hemmelige beskjeder til hverandre og fryser ut en person. Nettmobbing er også mye omtalt, feks meldinger som: gled deg til skolen imorgen, dette kan høres ut som en helt uskyldig melding, men for den som får den er det ikke det. I hele boka er det innelgg fra jenter som forteller om en hverdag som er grusom, med utestenging og hånlige blikk og kommentarer, dette gjør noe med sinnet ditt og selvfølelsen. Og er veldig vanskelig for lærere og voksne å oppdage, guttemobbing er lettere å oppdage fordi de er gjerne mer fysiske. Boka fokuserer også på hvordan bekjempe denne typen mobbing, de mener fokuset bør bort fra mobberene og heller fokusere på å styrke selvfølelsen til de som blir mobbet. Før har gjerne mobberen og mobbeofferet blitt tatt inn til samtale og alt har tilsynelatende ordnet seg, men for mobbeofferet har kanskje hverdagen blitt mye værre.
Komposisjonen til boka er vektlagt sin aldersgruppe, jenter fra 13-20 år, rosa omslag, lekre bilder som illustrerer teksten godt. Lettlest bok, mange inndelinger på hver side, ingen tunge, lange eller kjedelige avsnitt. Fine farger i hele boka, godt illustrert med jenter som hvisker og tisker, mens en ensom person står utenfor. Boka har tre hoveddeler: Hva er jentemobbing?, Hvorfor mobber jenter indirekte? og 15 strategier mot jentemobbing.
Min konklusjon.
Jeg synes boka er veldig godt oppbygd for denne aldersgruppen og deres lærere, men mener også alle foreldre burde lese denne boka. Innleggene fra jentene som blir mobbet rører deg langt inn i hjerterota og gjør at du tenker/ legger mer merke til hva som faktisk foregår i det skjulte rundt deg. Jeg likte også godt innleggene fra "kjendisene" i denne boka, det gjør at mobbeofferene ser at alle kan havne i en sånn uheldig situasjon. Boka har også innslag av sangtekster og dikt, dette likte jeg godt. Temaet i denne boka vil alltid være aktuell, men min mening er også å starte med mobbeofferet, gi det selvtillit og selvfølelse. Mobbere vil alltid velge seg et svakere "offer" og sliter gjerne selv med dårlig selvfølelse selv. Stortinget jobber også med jentemobbing, det er veldig bra tiltak, hvis dere har lyst til å lese mer, se linken fra Vg-nett.
Marianne J.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php

Svarte- Mathilda av Tor Arve Røssland

Boka Svarte- Mathilda er en gåtefull og mystisk fortelling, en spenningsroman. Den ble utgitt i 2010. Den handler om Elisabeth som har flyttet sammen med moren sin inn i en leilighet etter at huset de bodde i ble utsatt for en brann, en brann som tok livet av broren til Elisabeth. Allerede første gangen hun kommer inn i leiligheta merker hun at det er noe underlig som foregår. Det er kaldt og hun føler seg ikke velkommen. På badet henger det et gammelt speil, og vi forstår etter hvert at dette har noe med de merkelige hendelsene å gjøre. Elisabeth blir mer sikker på at det foregår noe mystisk når hun blir innestengt på badet, i tillegg til å se skygger og fornemmer stemmer. Hun får etter hvert høre at det for noen år tilbake var en jente som ble drept i leiligheten, og at mordet aldri ble oppklart. I tillegg får hun høre historien om Svarte- Mathilda, som er en ond ånd man kan påkalle ved å nevne navnet hennes et bestemt antall ganger foran det gamle speilet. Sammen med klassekameraten Philip og bibliotekaren Viggo, forsøker hun å finne informasjon om det som skjer i leiligheten.

Vi får også høre om en familie som levde på 1800- tallet, der jenta på gården het Mathilda. Etter en stund får vi vite at det har foregått grusomme ting på gården, som er roten til alt det skremmende som skjer i nåtiden. Elisabeth finner ut at hun må grave i fortiden for å finne ut hva som skjedde, både med Mathilda og med Marie, som ble drept i leiligheten 20 år tidligere. Arbeidet med å løse gåten er ikke enkel, Elisabeth blir skadet og tilstanden er kritisk, samtidig forsvinner Philip. For å finne svaret må Elisabeth utfordre seg selv, sette frykten til side og overvinne de onde kreftene fra fortiden.

Boka handler om å oppklare uforklarlige hendelser, samt å forsøke å finne ut hvorfor det ble drept en jente i leiligheten Elisabeth flytter til, og hvem som gjorde det. I tillegg tror jeg det handler om å komme tilbake til hverdagen igjen etter en brann der man har mistet noen som står en veldig nær.

Romanen begynner med at vi får høre litt om jenta som ble drept i leiligheten. Deretter får vi høre hvorfor Elisabeth og moren har flyttet, vi blir satt inn i deres situasjon. Dette er kort beskrevet og allerede på side 14 begynner de uforklarlige hendelsene. Fra denne delen av boka og helt til siste side dukker det opp nye spenningsmomenter, og vi blir dratt med videre i forsøket på å finne ut hva årsaken til de forferdelige opplevelsene er. De siste sidene i boka er en epilog der de siste trådene blir nøstet opp, og en får svar på de siste spørsmålene man sitter igjen med. Forfatteren kommer hele tiden med nye elementer som skjerper leserens nysgjerrighet på hva som har hendt, og undringen på om mysteriene blir oppklart.

Boka er skrevet på nynorsk, som jeg mener er et pluss. Å få gode og spennende bøker på nynorsk kan være med på å få barn og ungdom til å lese tekster på nynorsk og ikke kun velge bøker som er på bokmål. Det er enkle setninger i boka, og det er ikke brukt vanskelige ord og uttrykk.

Personbeskrivelsene er ikke veldig utfyllende. Det står kun det du trenger å vite for å forstå de ulike personenes rolle i romanen. Dette kan både være positivt og negativt. Positivt på den måten at man slipper å lese veldig detaljerte beskrivelser. For mye beskrivelser kan av og til virke negativt på de leserne som lett blir distrahert vekk fra boka. Det at det er lite personbeskrivelser kan være negativt ved at man ikke blir så veldig godt kjent med de ulike personene, spesielt bipersonene i dette tilfellet.

Jeg syns det er en godt fortalt historie, der spenningen holdes oppe gjennom hele boka. Dette tror jeg kan være med på å få barn og unge som ikke er så glad i å lese interessert i denne romanen. Vi får høre om drap og blodige detaljer, noe som kan være med på å gjøre de som syns en del ungdomsbøker er for barnslige til å like denne. Samtidig kan dette være et virkemiddel som også får litt eldre ungdom til å lese boka. Svarte- Mathilda er en bok som får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren og man trenger ikke å sitte og vente på at det skal skje noe spennende, spenningsmomentene kommer hyppig og de får deg til å lese videre.

Jeanett B