Tigli av Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad

Tigli er ei jente som har et kjempestort rosa hår. Like stort som et fjell. Det er noe spesielt med håret til Tigli, det vokser nemlig godsaker som tyggiskuler og coladrops på det. Det renner også to elver nedover det rosa fjellet. I den ene eleven renner det kakao, mens i den andre renner det brus. Det er ikke noe problem å se om Tigli er i nærheten, for alle kan se det rosa fjellet på lang avstand. Tigli er snill, og alle får lov til å spise fra håret hennes. Mange har med seg bøtter og spann for å ha med seg godteri hjem.
En dag skjer det noe mystisk. Brannmesteren i byen forsvinner i håret. Det blir full leiteaksjon i håret, men ingen brannmester å se. Når Tigli legger seg for å sove denne kvelden, hører hun lyder i håret - snorkelyder. Tigli får ikke sove. Ingen finner brannmesteren, og Tigli forstår at hun må prøve å få han ut selv. Hun redder brannmesteren ved å hoppe på trampolina si, der brannmesteren etter hvert flyr opp fra håret.

Tigli er en billedbok. Jeg tenker på to temaer i denne billedboka. Det ene er barn som prøver "å kjøpe seg venner", og den andre er utnyttelse av goder hos mennesker. Begrunnelsen for det første mulige temaet er der Tigli blant annet sier: Bare kom. Spis og drikk. I billedboka ser ikke Tigli veldig lykkelig ut. Hun smiler, men blikket hennes ser ut til å være grådig slitne. Er Tigli slitne etter å prøve å få seg venner?

Begrunnelsen for det andre mulige temaet er der alle forsyner seg fra håret hennes uten å i det hele tatt snakke med Tigli. Hun bare står der, mens alle tar seg til rette med både tyggiskuler og coladrops. Politimesteren sier blant annet når det er mange mennesker som skal ta godteri: Ta det med ro, ta det med ro. Det er godt nok til alle. Ingen tar hensyn til hva Tigli synes. Dette synes gjennom bildene der vi ser ansiktet hennes.

I denne billedboka er det blitt brukt sterke farger – veldig mye rosa. Rosa er en gladfarge, noe som jeg synes kan være litt frustrerende siden jeg oppfatter temaene til denne billedboka som noe dystert.

Billedboka er godt fortalt, der språket er lett og fint. Vil si billedboka er preget av lyrikk, for når man leser teksten, er det en viss rytme til stede. Teksten er også skrevet i form av små vers. Noen ord har blitt forstørret i teksten, noe som er med på å understreke størrelsen på omfanget. Et eksempel er: Tigli har rosa hår. Det er kjempestort.

Historien om Tigli er spennende, der det skjer noe mystisk ved at brannmesteren forsvinner i håret, og at redningsmannskapet ikke finner han. Barna som leser billedboka kan tro de som bor i byen er i drømmeverden, for å kunne plukke så mye godteri du vil kan være drømmen for noen barn.

Normalperspektiv dominerer i billedboka. Allikevel er det en spennende vinkel i boka. Etter at brannmesteren blir borte, blir det oppdaget en ny is i håret. Denne informasjonen får vi gjennom fugleperspektiv, der Tigli selv leser det i avisen.

Det finnes noen metaforer i billedboka. Det vi møter først, er håret. Jeg tenker at håret er en metafor for Tiglis følelser. Spiser noen godteri, for man en lykkefølelse. Hun elsker godteri selv, og deler gjerne med andre. Men selv om hun deler ut gode følelser til andre, får hun ikke denne følelsen optimalt tilbake.
Når brannmesteren blir borte, finner redningsmannskapet et hull i Tiglis hår. Kan dette være et tegn på Tiglis følelser som ikke er helt? Hun mangler noe? Når hun skal sove, hører hun snorkelyder, som resulterer at hun ikke får sove. Jeg tenker at snorkelyden er den dårlige følelsen som Tigli tenker mye på, og dermed ikke får sove. Den dårlige følelsen av at Tigli ikke har noen venner som virkelig bryr seg om henne. Når redningsmannskapet leter etter brannmesteren, avsperrer politiet Tigli som et åsted. Hun blir bokstaveligtalt sperret ute for samfunnet.

Etter noen dager greier ikke Tigli mer, og hopper på trampolinen. Da får hun den dårlige følelsen ut, som er brannmesteren. Når brannmesteren er ute, får tankene på noe annet. Dette resulterer med at hun endelig kan slappe av.

Billedboka er en komplementær tekst. Bildene og teksten utfyller hverandre. Allikevel er den tolkende. Det står blant annet aldri at Tigli er trist, men i ansiktet hennes på bildene kan vi se at hun ikke har det bra.

Dette er en veldig fin bok, som passer til barn i alle aldre. Den er en flott underholdningsbok for dem på småtrinnet. Jeg vil ikke tro at de kan greie å tolke den på en annen måte enn at Tigli er ei jente som har et hår fullt av godteri. På slutten av mellomtrinnet kan det kanskje fungere som en del av undervisningsopplegget, der vi blant annet skal lære om sammensatte tekster - men også når temaet er følelser og empati. Dette tror jeg også kan være passende i begynnelsen av ungdomstrinnet. Selv om boka er veldig rosa, er det ikke en typisk "jentebok". Siden parateksten har mye å si for eleven, kan det kanskje være vanskelig å få boken til å fenge for guttene.


- Åse-Marie M.