Håret til mamma, av Gro Dahle og Svein Nyhus.

Denne boken handler om ei lita jente som heter Emma, som bor sammen med sin mor. Dette en en bildebok som forteller oss en av mange historier om hvordan det kan oppleves å være barn i et vanskelig hjem.

Moren til Emma har et flott hår når hun er blid og glad. Langt og gyllent. Men når hun er deprimert ser Emma hvordan håret hennes forandrer seg med humøret. Emma er glad i moren sin og synes at hun er verdens peneste og fineste mamma. Hun sier at håret til moren er det snille og blide håret som har sol i seg, når moren har det godt med seg selv. Hun sier til moren sin at håret ler. Moren viser en annen side av seg selv til datteren når hun er deprimert. En side som Emma er for liten til å forstå. Hun forstår at moren kan være rar, redd og trist, men danner seg egne tanker rundt det at hun ikke lager mat eller går i butikken. Hun ligger bare på sofaen, selv om Emma roper at hun er sulten. Derfor synes også Emma i blant at moren er slem og lat, og hun lurer på om det kan være at moren ikke vil lage mat til henne. I et kaotisk og rotete hus sitter moren og gråter og Emma får dårlig samvittighet for sin oppførsel, hvor hun tenker at hun ikke skulle ha ropt eller mast på moren."Unnskyld, unnskyld, snille mamma". Emma tenker at solen hun pleier å se i håret til moren er borte. Hun ser et stort og viltert hår som bare er rotete og hun forsøker å få orden på håret med den lille børsten sin. Emma tror at fordi håret til moren er så bustete må det være vanskelig å tenke, og får vonde forestillinger om at håret kan bli verre.Hun ser på en måte at jo verre håret er, jo verre er morens tilstand. I sin fortvilelse hvor hun prøver å hjelpe moren dukker en mann med en rive i handa opp.Han raker i håret og Emma tenker på det som om han dukket opp inne i morens hår og dro henne ut av det. Hun ble først redd men forstår etterhvert at mannen dukket opp for å hjelpe dem begge, og Emma får mat og har det lettere. Han sier at floker som disse krever mer enn en børste og at det er buster i følelsene. Han smiler i skjegget og hysjer på håret til moren.Han lager en sti ut av håret for Emma og der må hun vente til moren har sluppet fri alt det hun hadde i håret. Der Emma venter er det lett å tenke og puste. Lettere å være til. Neste gang Emma ser moren sin har moren fått sol i håret. Emma tenker at håret synger, danser og smiler, og Emma er mammas jente.
Temaet i boka er et barns tanker om det å bo sammen med en psykisk syk mor og om opplevelsen av å få hjelp utenfra. Mange barn opplever dette eller har lignende historie og vi på utsiden som er uvitende har ikke alltid øynene med oss. Noen får tidlig hjelp og kan selv få orden på de vanskelige tankene om minnene, mens andre får ikke hjelp og blir ikke sett. I denne boka leser vi om ei jente og en mor som får hjelp og ser at veien deres lysner.
Dette er en realistisk og alvorlig historie som er godt fortalt og gir rom for tolkning. Det fortelles ut ifra historien som lille Emma dannet seg om sin livssitusjon og om hva for et annet liv hun ser når hun blir tatt med bort fra moren. Hun tenker at mannen med raken lar fuglene fly, slipper vinden fri og lar revene løpe. Han slipper løs alt det som var fanget i håret til moren. Hun stoler på han som en hjelper og ser at han lever et annet liv.Selv om Emma er glad i moren sin fortelles det også i boken at mens hun børster det store og bustete håret til moren vet hun at "inne å håret og flokene bor det ville og farlige, kanskje drager med gule øyne". Dette kan bety at moren kan bli rasende i blant når hun er deprimert. Bildene og fargene glir over i hverandre med noe grått, svakt og trist, men håret til moren og datteren er mer eller mindre gyllent hele tiden.I begynnelsen og i slutten av boka er det som er grått noe mer blått, og gir oss en sterkere forståelse av at da er det lysere tider. Det blir brukt en del metaforer i boka. "Storm som herjer", og "trist og sinna kratt" brukes f. eks om morens psykiske tilstand og beskrivelse av hennes ytre.
Jeg synes det var en god tanke at historien kommer fra Emmas tanker og om hvordan hun setter morens hår i sammenheng med problemene. Det at hun holder på å hjelpe moren med å gre håret for å få orden på henne og møter en mann "inne i håret" synes jeg var en god vinkling i en slik situasjon.Jeg tror at i Emmas fortvilelse i forsøket på å få moren over i en god tilstand, følte hun at det å bli "tatt ut av håret" var å bli tatt bort fra kaoset, og hun sier at hun først var redd, men så le det bra. Denne boka kan være en tankevekker og den kan gi en forklaring på at det finnes mange grunner til at det kan gå galt i et hjem, og at ikke alt er slik øynene utenfra først ser det. Jeg mener at boka kan leses av både ungdom og voksne, og at om den skal leses sammen med barn på mellomtrinnet vil det være positivt å snakke med dem om innholdet.

Nina Christin Molid.