Forfatter: Sylviane Donnio
Illustrasjoner: Dorothèe de Monfreid
Oversatt fra fransk av Eldrid Johansen
Årstall: 2005
Forlag: Damm
Sjanger: Billedbok for barn
Sidetall: 22
Målform: Bokmål
Fortellingen i boka ligner på fabell eller dyreeventyr. Dyrene framstår som allegåriske figurer for menneskelige egenskaper. Krokodillene opptrer som talendevesener, og selve handlingen er moraliserende.
Fortellingen starter med å skissere en scene der lille krokodillen Akrilles spiser bananer som han er veldig glad i. Da oppstår det en interessekonflikt – en dag vil han ikke ha bananer, han vil spise et barn. Krokodillemamma og pappa frister med pølse og kake, men Akrilles vil ikke spise. Til slutt blir løsninger på konflikten presentert – etter å ha prøvd å spise et barn, innser han at det kanskje er lurt å spise seg stor på bananer først.
Fortellingen ilustrerer en menneskelig erfaring – man må ikke ønske seg for mye og det man ikke kan få. Men Akrilles tanke er: den som ler sist, ler best.
Bildeboka kan innby til ulike lesemåter: små barn kan more seg over det som skjer i fortellingen på handlingsplanet mens mer erfarne lesere skal kjenne seg i Akrilles og vil tolke meningsholdet, for eksempel, barn skal adlyde foreldre og spise det som forelrene gir dem. Siden barn er fascinert av det eksotiske, kan de gjennom fortellingen utvide også sine kunnskaper om krokodiller.
Boka kan brukes i undervisninger i høytlesning for yngre barn i alder 3 – 7, kan falle i smak hos 1. klasse. For eksempel, barn kan samle seg i lesekroken i klasserommet. Lærer må passe på at alle får sitte godt og ser boka som det blir lest fra. Barna kan se på bokas framside, bakside og snakke om tittelen og bildet. Da kan de komme med forslag om hva boka inneholder og hva som vil skje. Til slutt kan barna tegne Akrilles.
Teksten og bildene er uoppløselig enhet og bade forbereder, kommenterer og utfyller hverandre. De fleste bilder er skildret i normal perspektiv. Ikonoprinsippet er komplimentært. Boka er seriell, bildene og teksten forteller historien sammen. Parateksten er oppsiktsvekkende og vekker interesse hos barna.
Boka er søt, illustrasjonene er fargefulle, livlige og varme, passer godt til teksten. Språket er lett, setningene er ikke for lange. Integritetskriteriet er nådd, teksten henger sammen som et hele. Dette er en fin bok for begynnerleseren.

Elita