Vi får også høre om en familie som levde på 1800- tallet, der jenta på gården het Mathilda. Etter en stund får vi vite at det har foregått grusomme ting på gården, som er roten til alt det skremmende som skjer i nåtiden. Elisabeth finner ut at hun må grave i fortiden for å finne ut hva som skjedde, både med Mathilda og med Marie, som ble drept i leiligheten 20 år tidligere. Arbeidet med å løse gåten er ikke enkel, Elisabeth blir skadet og tilstanden er kritisk, samtidig forsvinner Philip. For å finne svaret må Elisabeth utfordre seg selv, sette frykten til side og overvinne de onde kreftene fra fortiden.
Boka handler om å oppklare uforklarlige hendelser, samt å forsøke å finne ut hvorfor det ble drept en jente i leiligheten Elisabeth flytter til, og hvem som gjorde det. I tillegg tror jeg det handler om å komme tilbake til hverdagen igjen etter en brann der man har mistet noen som står en veldig nær.
Romanen begynner med at vi får høre litt om jenta som ble drept i leiligheten. Deretter får vi høre hvorfor Elisabeth og moren har flyttet, vi blir satt inn i deres situasjon. Dette er kort beskrevet og allerede på side 14 begynner de uforklarlige hendelsene. Fra denne delen av boka og helt til siste side dukker det opp nye spenningsmomenter, og vi blir dratt med videre i forsøket på å finne ut hva årsaken til de forferdelige opplevelsene er. De siste sidene i boka er en epilog der de siste trådene blir nøstet opp, og en får svar på de siste spørsmålene man sitter igjen med. Forfatteren kommer hele tiden med nye elementer som skjerper leserens nysgjerrighet på hva som har hendt, og undringen på om mysteriene blir oppklart.
Boka er skrevet på nynorsk, som jeg mener er et pluss. Å få gode og spennende bøker på nynorsk kan være med på å få barn og ungdom til å lese tekster på nynorsk og ikke kun velge bøker som er på bokmål. Det er enkle setninger i boka, og det er ikke brukt vanskelige ord og uttrykk.
Personbeskrivelsene er ikke veldig utfyllende. Det står kun det du trenger å vite for å forstå de ulike personenes rolle i romanen. Dette kan både være positivt og negativt. Positivt på den måten at man slipper å lese veldig detaljerte beskrivelser. For mye beskrivelser kan av og til virke negativt på de leserne som lett blir distrahert vekk fra boka. Det at det er lite personbeskrivelser kan være negativt ved at man ikke blir så veldig godt kjent med de ulike personene, spesielt bipersonene i dette tilfellet.
Jeg syns det er en godt fortalt historie, der spenningen holdes oppe gjennom hele boka. Dette tror jeg kan være med på å få barn og unge som ikke er så glad i å lese interessert i denne romanen. Vi får høre om drap og blodige detaljer, noe som kan være med på å gjøre de som syns en del ungdomsbøker er for barnslige til å like denne. Samtidig kan dette være et virkemiddel som også får litt eldre ungdom til å lese boka. Svarte- Mathilda er en bok som får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren og man trenger ikke å sitte og vente på at det skal skje noe spennende, spenningsmomentene kommer hyppig og de får deg til å lese videre.
Jeanett B
Hei!
SvarSlettDet høres ut som ei spennende bok! Tror du at jentene vil like den best, eller henvender den seg også til guttene tenker du? Hva er det som gjør at boka spennende? Hvordan får forfatteren til dette? Skyldes det at det hele tida skjer nye spennende ting, eller er det noe med skrivemåten...?
kirsten