torsdag 3. februar 2011

Malins mamma gifter seg med Lisa


I serien "Kjell Ola leser barnebøker han aldri ville lest som liten", har vi i dag kommet til boken "Malins mamma gifter seg med Lisa" Endringene i partnerskapsloven har nå altså nådd barnebøkene, og det er nok på tide å innrømme at tidene sannelig forandrer seg. Boken er skrevet av svenske Annette Lundborg og illustrert av Mimmi Tollerup-Grkovic. Førsteutgaven kom, i Sverige ut i 1999, mens den norske utgaven kom ut i 2003. Som tittelen foreslår så handler boken om at Malins mamma, Siv, gifter seg med Lisa. I tillegg tar den opp kunstig befruktning, og nevner også pappas nye kjæreste Nikolas.

Omtrent halvparten av den 23 sider lange boken går med til bryllupet og den etterfølgende festen og bryllupsnatten. Nå, før noen tenker "aha, bryllupsnatt", så må jeg skuffe dere. I stedet vekker Malin Lisa, og Lisa avslører at hun er gravid. Først etter sceneskifte til sommeren får vi vite at det dreier seg om et kunstig befruktet egg. Resten av boken dreier seg kort oppsummert om hvordan Lisa ble ble gravid, husvask, bading og et besøk fra Malins pappa og Nikolas. Den slutter med at Malin får en åpenbarelse om at hun skal bli storesøster.

Boken er skrevet ganske rett frem, uten de store språklige krumspring. Dette er forsåvidt greitt, siden bildene og teksten er symmetrisk. Men det savnes likevel litt “liv” i teksten. Den blir fort veldig kjedelig og lite poetisk. Om man skal unnskylde dette så er det fordi boken som helhet er svært pedagogisk. Om en bruker boken i skolen, eller leser for egne barn så vil den stimulere til spørsmål fra barnet. Ett annet plusspoeng er at boken tar opp seksualitet og graviditet på en ganske god måte. Naturligvis går den ikke i detalj, men kan brukes som et supplement til barnets spørsmål om temaet. En kan bruke hele boken som et utgangspunkt for disse samtalene, også om en eventuelt kommer borti spørsmål om homofili.

Her kunne forfatteren nok utbrodert en masse, og bragt en hel del nye problemstilligner på banen. Det tegnes et glansbilde av familiesituasjonen, med de to homofile forholdene på hver sin kant. Malin står i midten som observatør, men stiller ingen spørsmål ved dette. Dette er uten tvil politisk korrekt, og et godt utgangspunkt for at barnet oppnår forståelse og aksept. Men det krever også at foreldre og lærere er villige til å svare på spørsmål som barnet måtte ha.

Som et siste punkt i forhold til språket i boken, så må slutten kommenteres også. Denne kommer svært brått på, og for en voksen leser virker den noe fremskyndet og brå. Vi får ikke vite hva som skjer med den nye babyen, eller livet videre etter at den kommer. Forfatteren kunne godt forlenget boken en del, og lekt videre med familielivet. Men, på den annen side gir det leserene en mulighet til selv å komme opp med en kontinuasjon av handlingen.

Illustrasjonene i boken er gode, med et klart humoristisk tilsnitt. Som nevnt er tekst og tegninger symmetrisk, og en får generelt ingen ny informasjon av viktig art fra å se på bildene. Likevel er illustrasjonene i mange tilfeller detaljrike, og en finner små ting å legge merke til på de fleste tegningene. Særlig må en nevne kosegrisen til Malin, Sally, som ser ut til å snike seg med på nesten hvert eneste bilde. Ofte er Sally en refleksjon av hva som skjer i den større fortellingen, selv om hun ikke spiller en viktig rolle som sådan.

Så, er den norske kjernefamilien klar for denne typen barnebøker? Den norske utgaven har faktisk rukket å bli sju år gammel allerede, og vi har i mellomtiden også fått på plass et nytt og mer åpent lovverk rundt homofile partnerskap og ekteskap. En større åpenhet rundt et emne vil også føre til at barn tidligere kommer i kontakt med det. "Malins mamma gifter seg med Lisa" er nok ikke et perfekt eksempel på en politisk rett, og pedagogisk god barnebok. Men en bok av denne typen kan definitivt bidra til større aksept for at vi mennesker alle har rett til å leve på den måten vi føler er rett for oss selv.

Kjell Ola Sagabråten

1 kommentar:

  1. Hei!
    Dette høres ut som ei bok som kan passe for nokså små barn, stemmer inntrykket mitt?

    Det høres også ut som ei bok som kanskje er mer "pedagogikk" enn "kunst". Men at den kanskje kan være vellykka som pedagogisk tekst?

    kirsten

    SvarSlett