fredag 4. februar 2011

Billedboka ”Sageren Halvdan Sag & Trylleri”




Illustratøren Lars M. Aurtande og forfatter Bjørn Arild Ersland har her gått sammen om ei billedbok som handler om magikeren Halvdan som tryller med sag og kiste.

Halvdan sniker seg rundt om nettene og sager folk i to mens de sover. Når folk våkner er halve kropper forbyttet med noe helt annet. Fru Fransen har fått en hårete fot og herr Olsen løper rundt i fru Fransens skjørt, ordføreren er halvt konge og halvt skurk, politimesteren har et sebrabein og rektor Hektor har fått ballerinabein som er satt bak fram slik at han går baklengs. Halvdan har også saget alle dyr og ting i to. Sauer får griserumper, kuer får grisetryner baketter og biler blir halvt båter.

Halvdan er bare tragisk og ingen liker ham. Allikevel kan ingenting stoppe ham før det kommer et sirkus med fremmede dyr til byen. Halvdan sniker seg til sirkuset for å sage alle dyrene i to og der møter han Helene som består av to jenter som er vokst sammen til en siamesisk tvilling. Halvdan blir betatt av Helenes vakkerhet og sager henne ut av sirkusburet og tar henne med hjem. Der legger han Helene i tryllekista og sager. Men fram kommer en puff med fire jentebein og opp i tryllekista sitter Helene med to hoder rygg mot rygg uten bein. Da sager Halvdan tryllekista i to og Helene får hjul på kista og de blir bestevenner. Uten tryllekista slutter Halvdan å sage og saga bruker han i stedet til å spille på for den nye venninna si som består av et helt eller et halvt eller to mennesker. Halvdan tenker at så mange har aldri likt ham før!

Personene i illustrasjonene er voksmodeller og alle gjenstander er fotografier av tredimensjonale modeller, noe som gir illustrasjonene en illusjonistisk virkning som om de er stillbilder i en animasjon. Resultatet blir både realistisk og surrealistisk på en gang, med mørke, dunkle farger som gir en litt uhyggelig og melankolsk stemning.

Allerede på første side kommer dette fram der Halvdan i det hvite fullmånelyset kommer inn fra venstre med sag og kjerre med en kiste på. Vi ser ikke ansiktet hans, bare skolebygningen som ligger spøkelsesaktig hvit i måneskinnet - alt er ellers svart. Scenen er rammet inn av et tornekratt hvor en sort katt stirrer ned på ham og bildet er i froskeperspektiv slik at skolebygningen reiser seg høyt i mørket. Siste bilde i boka står i kontrast og forteller at det ender godt med et roseinnfattet bilde på lykke.

Kontraster brukes mye i billedboka, slik som perlekjedet i parateksten som ender i en edderkopp eller Halvdans forvridde ansikt mot den vakre Helenes to ansikter; det vakre og det stygge eller skumle satt opp mot hverandre. Ikonoteksten er for det meste symmetrisk, men noen ganger også tolkende.

Tema er at freaks skal også leve og dessuten er vi alle litt rare - enten det synes utenpå eller er inni oss. Tema handler også om ensomhet og om at kjærligheten ikke diskriminerer noen selv om de er halve eller doble.

Boka er ment for barn mellom 3-9 år, men jeg mener at den passer bedre for de litt større barna. I undervisning kan den brukes som høytlesing hvor barna kan følge teksten og se på skumle detaljer og bilder trygt sammen med læreren. Det groteske og humoristiske i tekst og bilder gjør billedboka også interessant å lese for voksne som kan more seg over dobbeltheten i en ordfører som er halvt konge og halvt skurk, i en stripete politimester, og en rektor som beveger seg bakover inn i framtida.

I tillegg til denne billedboka har Aurtande og Ersland laget to andre billedbøker på samme måten; ”Tor og Traktoren” og ”Modellbyggeren”.

Åse Øyri

1 kommentar:

  1. Hei!
    Huff, dette hørtes ut som en litt skummel bok... Bildene ser nokså mørke ut og sageren har et litt skummelt ansikt, syns jeg... Det hadde vært spennende å få flere årsaker til at boka passer bedre for litt eldre barn!

    kirsten

    SvarSlett