Pija Lindenbaum GITTE OG GRÅULVENE
(oversatt av Øystein Rosse)


Gitte er engstelig og altfor mye forsiktig. Hun ser en trussel i hver eneste situasjon. Barnehagen tar en tur i skogen og Gitte går seg vill. Mens hun prøver å finne veien tilbake, treffer hun gråulvene. Først vil de at Gitte skal gå vekk men senere føler de noe sympati mot henne. Og så får gråulvene en veldig morsom lekekamerat. Gitte tilbringer natta sammen med ulvene. Neste morgen hvisker Gitte “Ha det!” til ulvene og går til barnehagen. Men hun er ikke alene – gråulvene følger henne, de vil at hun skal være trygg.

“Gitte og gråulvene” er en bildebok for små, engstelige jenter. Bokas cover er rosa, det første og siste oppslaget er også mild rosa med mange småe kongler. Bildene forteller den samme historie som teksten. Bildene er på hver side og de skaper en veldig god visuell forestilling. Tegninger er barnslige (følelse at et barn har tegnet dem). Figurene er enkle og langt fra virkeligheten. Lindenbaum bruker bestemte farger for å vise Gittes indre verden av følelser. I begynnelsen da hun er i sikkerhet (barnehagen, sammen med de voksne) vises verden i gule toner. Selv om hun hele tida bekymrer seg for sin sikkerhet (klapper ikke hunden fordi han kan være sur og kan bite), føler Gitte at i disse omstendighetene er hun trygg. Gul farge utstråler varme og omsorg, gul er solas farge og som vi vet er sola et symbol på moderskap. Når Gitte går seg vill blir atmosfæren anderledes. Vanligvis er redsel og engstelse vist som dyster, grå, kald skog. Men lindenbaum valger jordens brune toner – de gjør situasjon mindre dramatisk og ikke så skrekkelig. Da ulvene og Gitte forstår at de ikke er trussel for hverandre, forandrer fargen seg til mild rosa. Den er søt og er litt “jentete”. Rosa er en “happy colour” for lille jenter og derfor lager Lindenbaum Gittes lekeverden rosa. Siste side er igjen gul – Gitte er tryggt tilbake i barnehagen.

Bokas tema er frigjøring fra frykt. Gitte er ei engstelig jenta som ser fare i hver lek og i hver handling, som til slutt finner felles språk med ulvene og blir venn med dem. For eksempel, i Latvia er ulvene barns største frykt fordi foreldre “truer” barna med ulvene hvis de ikke er lydige. Derfor ser jeg Gitte som ei modig jenta som overkommer sin frykt av alt uten at hun tenker på det. Gråulvene er gjenspeilet som triste og ensome dyr og derfor begynner Gitta å komunisere med dem. En dag sammen med ulvene gir impuls til hjernen og Gitte glemmer sin overdrevne opmerksomhet og forsigtighet.

Jeg likte historien fordi jeg selv var redd for ulvene. Nå tenker jeg at ulvene ikke er så fryktelige...de er bare ensome og triste. Jeg foretrekker barnbøker med godt utarbeidete bilder men det er mulig at barna foretrekker enkle bilder uten fine detaljer. Jeg synes det er sånn fordi barna legger mer merke til bildets stemning enn til detaljer. Hvis jeg hadde ei datter, ville jeg kjøpe “Gitte og gråulvene” til henne.

Evija